Al-Munaafiqoon
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
(1) Når hyklerne kommer til deg, sier de: «Vi vitner at du er visselig Guds sendebud.» Gud vet at du er Hans sendebud, og Gud vitner at hyklerne visselig er løgnere.
(2) De tar sine eder som dekke, og så legger de hindringer på Guds vei. Ille er det de har gjort.
(3) Dette fordi de trodde, og så ble vantro. Så ble deres hjerter forseglet, så de intet forstår.
(4) Men når du ser dem, behager deres fremtoning deg, og om de taler, lytter du til deres tale, der de står stive som stokker, og tror at hvert utrop gjelder dem. De er fienden, så pass opp for dem. Måtte Gud gjøre det av med dem! Hvor forvridde de er!
(5) Og når det sies til dem: «Kom hit, så vil Guds sendebud be om tilgivelse for dere,» så snur de hodet til siden, og du ser at de avslår i hovmod.
(6) Det er likegyldig for dem om du ber om tilgivelse for dem eller ikke. Gud gir dem ikke tilgivelse, Gud leder ikke syndefulle mennesker.
(7) Disse er det som sier: «Gi ingen økonomisk støtte til dem som er sammen med Guds sendebud, så sprer de seg.» Dog, Guds er himlenes og jordens skatter, men hyklerne forstår intet.
(8) De sier: «Om vi vender tilbake til Medina, så vil nok den mektigere der drive ut den svakere.» Men makten tilhører Gud og Hans sendebud, og de troende, men hyklerne vet det ikke.
(9) Dere som tror, la ikke deres rikdom og barn avlede dere fra Guds ihukommen. De som gjør det, de er tapere.
(10) Gi av det Vi har gitt dere, før døden kommer til en av dere, og han sier: «Herre, om Du kunne gi meg en liten frist, så jeg kunne gi gode gaver, og bli av de rettferdige!»
(11) Men Gud gir ingen utsettelse når hans tid er kommen! Og Gud er vel underrettet om det dere gjør.