Al-Insaan
Madinan
I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
(1) Var det ikke for mennesket en tid da han ikke var noe nevneverdig?
(2) Vi har skapt mennesket av en sæddråpe, en blanding, for å prøve ham, og Vi gav ham hørsel og syn.
(3) Og Vi har ledet ham til veien, enten han er takknemlig eller utakknemlig.
(4) Vi har gjort klar for de vantro kjeder og lenker, og en Ild.
(5) De fromme skal drikke av et beger med en blanding med kamfer,
(6) en kilde som Guds tjenere drikker fra, og som de lar strømme frem rikelig.
(7) De var tro mot sine løfter og fryktet den dag hvis hardhet overalt er på farten.
(8) De gav mat til den fattige, den foreldreløse og fangen, selv om de trengte den.
(9) «Vi bespiser dere bare for Guds skyld, og vi ønsker verken gjengjeldelse eller takk fra dere!
(10) Vi frykter en truende, uhellsvanger dag fra Herren.»
(11) Men Gud har bevart dem fra denne dags hardhet, og har gitt dem fryd og glede,
(12) og belønnet dem for deres standhaftighet med paradisets have, og silkeskrud.
(13) Hvilende der på sine leier møter de verken solens hete eller bitter kulde.
(14) Havens skygger hviler over dem, og fruktklaser henger ydmykt ned.
(15) Det går rundt blant dem sølvkar og krystallbegre,
(16) krystallblankt sølv, fint laget.
(17) Der får de å drikke et beger med ingefærblanding.
(18) fra en kilde der som kalles Salsabil.
(19) Evig unge gutter kretser rundt dem. Når du ser dem, tar du dem for utstrødde perler.
(20) Når du ser deg om, ser du lykksalighet og et herlig rike.
(21) De bærer grønne klær av silke og brokade, og er smykket med sølvarmbånd, og Herren gir dem en ren drikk.
(22) «Dette er deres lønn! Deres innsats møter anerkjennelse.»
(23) Vi har visselig sendt deg Koranen som åpenbaring.
(24) Bær tålmodig Herrens tilskikkelser, og hør ikke etter synderen eller den vantro blant dem,
(25) men kom Herrens navn i hu tidlig og sent.
(26) Og når natten kommer, fall ned for Ham, og pris Ham inn i den dype natt.
(27) Disse mennesker elsker det som iler hen, og kaster bak seg en tung dag.
(28) Vi har skapt dem, og gitt dem deres styrke. Når Vi vil, bytter Vi dem ut med andre i deres sted.
(29) Dette er en formaning, og den som vil, tar veien til sin Herre.
(30) Men dere vil ikke, med mindre Gud vil. Gud vet, er vis.
(31) Han lar dem Han vil gå inn til Hans nåde. Men de urettferdige har Han beredt en smertelig straff!